SPOR

Å gå spor er en aktivitet de fleste hunder elsker!! Det er en super metode å trene hunden på, både mentalt og fysisk. For hunder som er litt engstelig og forsiktig kan med spor styrke selvtilliten betraktelig da det er den som må jobbe og vise vei.

Innlæringsmetoden beskrevet under er en metode jeg bruker på mine valper/unghunder  som skal gå spor på hobbybasis! Har man ønske om å konkurrere i  spor, bør man gå på kurs selv om nyinnlæringen er stort sett den samme.

Man trenger:  En medhjelper (de første gangene), leke med snor som hunden er glad i, evt godbiter i en boks, helst sele på hunden og et lang, tynn, glatt line (sporline).  Skogsterreng  med ikke altfor utfordrene underlag i oppstarten (store stubber/steiner /kratt osv)

Start med at medhjelper holder hunden (lina skal da være festet til halsbånd). Vis hunden leken, lek gjerne litt med den foran hunden, men de skal ikke få tak i den, bare øke interessen…..Start med å gå  inn i skogen (med leken hengende etter/evt legg et par godbiter hver m midt i sporet) i en rett linje, sporlegger kan godt rope på hunden en gang mens de går, medhjelper skal forholde seg helt stille og passiv  (selv om hunden tilsynelatende ikke følger med på sporlegger). Fortsett rett frem ca 20-30 m (skal helst være ute av syne for hunden) legg fra deg leken (godisboks) og fortsett ca 15m og vend til høyre eller venstre – gå rett frem minst 25 m og vend til høyre eller venstre og rett frem til man ender på høyde med hunden igjen med ca 25 m avstand (man har da gått i en slags omvendt U). Gå bort til hunden og vis to tomme hender, fest lina i selen og gå 1 m frem i sporet og vær passiv til hunden setter nesen ned og begynner å gå. Følg på hunden et lite stykke bak , stå stille om den har nesen opp i luften og følg etter om den har nesen ned i bakken. Her lønner det seg og ha is i magen og være tålmodig, slik at hunden klarer dette på egen hånd! Når den finner leken/boksen er det julaften og 17 mai på en gang – masse ros over hvilken bragd den har gjort!! Sett lina i halsbåndet og  gå tilbake (ikke der hvor sporlegger har gått). Dette lønner seg å gjenta et par, tre ganger på samme tur. Pass på at avstanden til der hvor sporlegger har gått er minst 25 m, slik at hunden ikke får disse luktene inn på overvær. Er det vind ute, må sporet legges i medvind (vinden kommer bakfra)

Neste gang man går spor, kan man sannsynligvis legge sporet og vente en stund før man går det med hunden. Da vil  søket bli mer presist fordi vitringen (lukten fra deg) har lagt seg mer ned på bakken. Lina som festes i selen blir et signal på hva den skal gjøre, så det lønner seg å gjøre dette hver gang den skal spore.  Når hunden har blitt trygg på hva den skal og setter i gang med nesen ned, kan man legge lengre spor og med vinkler i sporet. Ikke legg godis eller leke nærmere enn 3 m fra vinkelen. Når sporet kommer opp i et godt antall m, kan man ha flere gjenstander i  sporet – alltid ros når den finner det den skal – hopper den over noe, bare plukk opp og ikke si noe, da er ikke gjenstanden interessant nok!! Etter noen få ganger klarer hunden helt utmerket å gå spor som er et par timer gammelt.

Mange hunder synes også det er toppers å finne barna (eller mor/far) i skogen. Da skal vedkommende i begynnelsen gå i en rettlinje innover i skogen til man finner et passende gjemmested (ikke være synlig for hunden når den kommer gående, nedi en dump, under et tre osv). Når hunden finner mennesket sitt så er det selvfølgelig jubel og belønning i massevis (når hunden begynner å bli trent er det lurt med mobiltelefon da avstanden kan komme opp i flere hundre meter…)

Fin tipsside for spor etc:

http://www.renolen.no/birgit/bruks/bruks.htm

konkurrere? Regler:

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=1097758821200   (RIK og RIK-brukshundprøver fra side 58)