Podengo og helse - en liten refleksjon

Mine refleksjoner rundt Podengo og helse

Vi har i flere år sagt at Podengo er en veldig frisk og sunn rase med lite sykdommer sammenlignet med andre raser, og det vil jeg fortsatt påstå at den er. Mange raser har i dag store helsemessige problemer med både alvorlige og mindre alvorlige lidelser - som det fortsatt avles like herlig på.  Ettersom antall import av Podengo har økt stort og mange antall valpekull har blitt født, har vi også funnet en del forekomst av forskjellige sykdommer også på vår rase - noe som er helt naturlig.  MEN vi er fortsatt så få, at vi enda har mulighet til å få mange av disse "feilene" under kontroll. Gjennom mye innsamlingsarbeid av helseopplysninger i Sverige (innsamlet fra flere land) har det blant annet  kommet frem at  mange små Podengo er bærere av øyesykdom som gir blindhet ved 6-8 års alder. Dette kan testes ved to type DNA-tester som er enkle å utføre. Det er overhodet ikke noe problem å pare en bærer med ett friskt individ - da vil man kun få friske og evt nye bærere av dette i neste generasjon, ingen vil kunne bli syke av dette. Om noen fra dette kullet også skal brukes i avl, må vedkommende valp også testes. Om begge foreldre er fri - vil avkommet være fritt og heller ikke kunne være bærere.

Så jeg henstiller til alle som driver med oppdrett av den lille Podengo å teste sine hunder  og også til valpekjøpere at man ber om å få vite DNA-resultat på foreldrene, slik at man vet hva man har og hva man evt får i så måte. Vi har alle en jobb å gjøre her.

Det samme gjelder Patellaluksasjon som også er funnet på mange individer - som er en "feil" som gjør at kneskål kan bevege seg, eller er "løst". Her er det flere grader fra lett (1) til sterk (3). Grad en skal ikke merkes på hunden - den skal bevege seg lett og den skal kunne jobbe med for eksempel lurecoursing uten problemer. Det oppdages når man forsøker å dytte på kneskjellet - godkjente dyrleger med spesialkompetanse på dette får utføre denne undersøkelsen. Har hunden høyere grad vil det forekomme mye smerter, halting og operasjon blir etterhvert nødvendig, ofte i veldig ung alder.

På samme måte som med øyesykdommen, er det ingen fare å pare en som har grad 1 av patella med en som ikke har dette, og man skal selvfølgelig ikke avle på hunder som har sterkere grad!! Derfor er det igjen viktig at man tester sine hunder, slik at status er kjent OM man skal bruke hunden i avl. Alle hunder som ikke skal brukes i avl er det jo ingen grunn til å teste, men selvfølgelig opplyse oppdretter om det oppstår noe "feil" med hunden, slik at oppdretter har med seg denne informasjonen videre - utrolig viktig for oss!!

Det fremkom også andre sykdommer etter denne store helseundersøkelsen. Heldigvis var det i fåtall. Vi vet det foreligger noen tilfeller av CLP (calve leg perth) - dette er en sykdom som angriper brusken i hoftekula og medfører sterk halthet, operasjon eller avlivning. Om dette har forekommet, så vet oppdretteren om det!!

Det var noen tilfeller av epilepsi, allergi og enkelte med mage-tarmproblematikk. Sett i lys av antall hunder som ble med i undersøkelsen, var dette svært få hunder. Det har også vært enkelte med sykdom som heter lysosomal deasis - noe vi hadde i ett kull. Dette er umulig å teste på da det ikke finnes gentest for denne sykdommen på vår rase. Her må begge foreldrene være bærere for å få syke valper. Dette var ukjent for oss inntil vi fikk svar på en obduksjon....Jeg har sett noen tilfeller av dette (sannsynligvis) hvor det har blitt lagt ut video av hunden med spørsmål om hva dette kan være. Denne sykdommen gir nevrologiske utfall - sjangling, kast med hodet, unaturlig atferd, kramper osv -men tror det er svært få tilfeller enn så lenge. Finner man noe, bør begge foreldre utelukkes fra avl selvfølgelig.

Dette høres kanskje mye ut, men man må huske på at man har testet mange hunder fra flere land. De aller fleste Podengo er heldigvis friske og raske, blir gamle og er verdens herligste.  Jeg tror på åpenhet og samarbeid oppdrettere i mellom - at vi har en unik mulighet til å fortsatt unngå store alvorlige feil med vår lille rase - men det kreves en innsats fra alle parter. Håper mange vil bli med å forebygge fremfor å "reparere".

Det er også viktig å minne på at man ikke er en dårlig oppdretter om noe skulle oppstå av sykdommer. Det er en en naturlig ting som vil skje og sannsynligheten øker med antall valper/kull. Det som er "dårlig" er at man ikke opplyser eller lukker øynene for dette og fortsetter med avl på samme linje som om ingenting har skjedd. 

Vi er også i gang med å utarbeide en stor helseundersøkelse i Norge - noe jeg håper samtlige Podengoeiere  her til lands vil være med å svare på når den tid kommer. 

INFO

Calve-Legg Perthes

 

Af dyrlæge Christa Hede

Hvad er Calve-Legg Perthes?
Calve-Legg Perthes er en sygdom, der angriber lårbenshovedet hos især små hunderacer. Sygdommen udvikler sig fortrinsvis hos unge hunde og ses tidligst omkring 5-måneders-alderen. Sygdommen skyldes en ikke-infektiøs vævsdød i lårbenshovedet.

Hvad er symptomerne på Calve-Legg Perthes?
Calve-Legg Perthes kan angribe både det ene lårbenshoved eller dem begge. Udviklingen af sygdommen starter ved, at blodforsyningen til lårbenshovedet bliver forstyrret og medfører vævsdød. Som følge heraf forsvinder brusk og benvæv i lårbenshovedet langsomt. Herefter bliver hofteleddet ustabilt og "løst", og efterhånden som udviklingen skrider frem, vil der til sidst ikke eksistere et egentligt hofteled.

Tilstanden er meget smertefuld, og der ses udtalt halthed hos den angrebne hvalp eller unghund. Muskulaturen på det syge ben vil svinde ind, og på grund af smerter kan hunden ændre adfærd, ofte i aggressiv retning.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen?
Diagnosen stilles ud fra en klinisk undersøgelse af hunden og ved hjælp af røntgenbilleder af hofterne. Røntgenbillederne viser i reglen et tydeligt svind af knoglevævet i lårbenshovedet. Dette kan, som det ofte er beskrevet, se ud som om en mus har gnavet af lårbenshovedet.

Hvordan behandles Calve-Legg Perthes?
Behandlingen går primært på at få lindret smerten. Hvis ikke medicinsk behandling kan klare det, er der kun een mulighed for behandling, og det  er operation. Lårbenshals og lårbenshoved fjernes da operativt, hvorefter der dannes der et "falsk" led, hvor hofteleddet skulle have været. Denne procedure lyder meget dramatisk, men faktum er, at hunden bliver smertefri og muskulatur og sener holder benet på plads.

Hvad er fremtiden for din hund, hvis den har Calve-Legg Perthes?
Er din hund opereret for Calve-Legg Perthes, vil den med en god genoptræning atter få et godt liv og kunne bevæge sig uden smerter.

Hvorfor får hunde Calve-Legg Perthes?
Calve-Legg Perthes er en arvelig sygdom, der nedarves som følge af et autosomalt recessivt gen (det vil sige et vigende gen, som ikke er kønsbundet). Det er specielt små terriere og Cavalier King Charles Spaniels, der udvikler denne sygdom.
Da sygdommen er arvelig, er det vigtigt, at man ikke avler på syge dyr, eller dyr, som er bærere af dette gen. En anden vigtig foranstaltning for at undgå sygdommen, er at undersøge nært beslægtede individer til syge dyr, for at se om disse også er disponerede for sygdommen. Dette sker som tidligere nævnt ved hjælp af et røntgenbillede af hofterne.

 

INFO PATELLA

Løs knæskal

Af John NellemannHvad er løs knæskal hos hunde?

Sygdommen er kendetegnet ved, at knæskallen af og til smutter ud af sit naturlige leje på forsiden af knæet og derved låser knæet i en bøjet stilling. Det gør hunden så halt, at den slet ikke støtter på benet.

Løs knæskal anses for at være arveligt. Hos arveligt disponerede hunde kan lidelsen ses allerede ved fødslen, hvor de fødes med en forkert vinkling af lårbenet, så muskler og sener trækker knæskallen ud til siden. Hos små hunde smutter knæskallen ind på den indvendige side af knæet, mens den hos store hunde sidder på ydersiden.

Hvad er symptomerne på løs knæskal?

Symptomerne starter i reglen allerede i hvalpestadiet, hvor hunden pludselig bliver halt på et bagben, løber nogle skridt på tre ben og så holder op med at halte.
I starten kan der gå nogen tid imellem, at hunden halter, men det bliver stadig hyppigere, og på et tidspunkt skal hunden til dyrlægen.

Hvordan stiller din dyrlæge diagnosen løs knæskal?
Diagnosen er som regel let at stille, fordi dyrlægen kan fremkalde haltheden ved at skubbe knæskallen ud af led - den smutter meget let.

Hvordan behandles løs knæskal?

Det er altid vigtigt, at hunden kommer i behandling så tidligt som muligt i sygdomsforløbet. Mulighederne for en effektiv behandling falder, jo længere hunden går med den løse knæskal, og på længere sigt er lidelsen invaliderende for hunden.

Behandlingen er næsten altid en operation, hvor dyrlægen flytter knæskallens senetilhæftning, så den kommer på plads. Hvis man venter for længe med at få foretaget operationen, vil der komme knogleforandringer, som kan gøre det vanskeligt at opnå et godt resultat.

Hvordan er fremtiden for din hund, hvis den har løs knæskal?Hvis hunden behandles i tide kan den få et godt liv uden halten og smerter. Men du skal tænke på, at det er en arvelig lidelse, så du bør ikke avle på hunden.

Hvad er risikoen for, at din hund får løs knæskal?

Blandt mindre hunderacer er der en reel risiko for at se løs knæskal, og du skal være opmærksom på om din hund viser periodisk halthed af et bagben allerede tidligt i hvalpestadiet.

Hvilke racer er særligt udsatte for at få løs knæskal?
Løs knæskal ses især hos små hunde som minipuddel, papillon, chihuahua og lignende, men kan også optræde hos større hunderacer