Om Lure Coursing

 

Utdrag av reglene; For fullstendig regelverk gå inn på NKK sine hjemmesider

3. KLASSEINNDELING.

Lure coursing er en bruksprøve for alle raser tilhørende gruppe 10, samt faraohund, etnahund, podenco - og podengo rasene i gruppe 5. Hver rase utgjør en klasse. Det kåres en vinner for hvert kjønn i de raser der det deltar minst 6 hunder per rase og kjønn. Ved færre enn 6 hunder per rase og kjønn konkurrerer hannhunder og tisper i samme klasse.

4. GJENNOMFØRING AV PRØVEN– PREMIERING.

Lure-coursing prøver kan gjennomføres som offisielle eller uoffisielle prøver. Det kan gis premier i form av fórsekker, pokaler eller lignende. Det er ikke tillatt å gi premier i form av penger, gjenstander eller gavekort som kan innløses i kontanter, verken ved offisielle eller uoffisielle prøver. Oppsamlingskort, som kjent fra utstillinger, er tillatt.

5. POENGSETTING.

Hunden kan oppnå totalt 100 poeng fordelt på 20 poeng for hver av de fem forskjellige momentene:

Bevegelighet, fart, utholdenhet, entusiasme og jaktevne.

En prøve består av to starter / omganger. Hunden får godkjent prøve om den oppnår minst 50 poeng i gjennomsnitt på to løp. Oppnår den ikke dette, er ikke prøven godkjent, og får ikke starte i andre omgang. Hund som diskvalifiseres får 0 poeng. Ved lik poengsum vinner den hund som har høyest poengsum i løp nr. 2. Er det fortsatt poenglikhet kåres den beste hunden ved dommernes vurdering av de forskjellige delmomentene (dommerskjemaet) i denne rekkefølgen: Utholdenhet, bevegelighet, entusiasme, jaktevne og fart. Ved det første delmomentet som skiller hundene, kåres vinneren.

6. CERTIFIKAT

Certifikat utdeles til de beste hundene i hver rase som har fått minst 67 poeng og ikke er Norsk Lure

Coursing Champion (NLCCH) fra før. Utdeling av certifikat er avhengig av deltagerantall i hver rase.

Ved deltagerantall på minst 2 i rasen, utdeles ett certifikat. Er deltagerantallet i rasen mindre enn 2, deles det ikke ut certifikat. Er deltagerantallet minst 6 i rasen utdeles 2 certifikat. Er deltagerantallet minst 20 i rasen utdeles 3 certifikat. Er deltagerantallet minst 30 utdeles 4 certifikat, osv. med ett certifikat i tillegg per 10 deltagende hunder. Når minst 6 hunder deltar i rase og kjønn utdeles certificat til de 2 beste hundene i hvert kjønn i rasen, ved 20 deltagere per rase og kjønn deles det ut 3 cert per rase og kjønn osv. Med deltagende hund forstås hund som med sin eier eller annen handler mottar startsignalet fra starteren. Dersom vinneren i en rase er lure-coursing champion, tildeles certifikatet neste hund nedover i rekken under forutsetning av at denne har oppnådd minst 67 poeng.

Alle hunder tilhørende gruppe 10, samt Faraohund, Etnahund, podenco rasene og podengo rasene i gruppe 5 kan tildeles certifikat. Hannhunder må ha to normalt utviklede testikler på normal plass for å kunne få certifikat. Kastrerte hannhunder kan tildeles certificat dersom det kan fremlegges veterinærattest på at hunden var inntakt ved 6 mnd alder, og at kastreringen er gjort på medisinsk grunnlag

7. CACIL.

CACIL utdeles på internasjonale lure-coursing prøver iht. FCIs terminliste. Når minst 6 hunder deltar i rasen utdeles CACIL til vinneren i rasen dersom denne har oppnådd minimum 67 poeng. Er det færre enn 6 deltagere i en rase utdeles ikke CACIL. Når minst 6 hunder deltar i rase og kjønn, utdeles CACIL til vinner av hvert kjønn i rasen dersom disse har oppnådd minst 67 poeng. Nest beste hund med minst 67 poeng tildeles reserve-CACIL.

Hunder som er internasjonal lure-coursing champion, INT LCCH, tildeles ikke CACIL. Hunder som ikke tilhører gruppe 10 eller hannhunder med testikkelfeil kan ikke tildeles CACIL. CACIL tildeles heller ikke whippet og italiensk mynde som er over tillatt maksimalhøyde, se pkt. 12. Hund som ikke har oppnådd utstillingskravet kan ikke tildeles CACIL.

8. GJENNOMFØRING AV PRØVEN.

8.1 Banen

Det ideelle er en stor gresslette, åkerland eller lignende på minst 200x300m som ligger langt fra trafikkert vei, eller er godt inngjerdet. Underlaget bør ikke ha alt for høyt gress. Banen kan være noe kupert og gjerne ha noen busker og trær eller andre naturlige hindre, så lenge disse ikke utgjør noen fare for hundene. Hull og steiner bør ikke forekomme på banen. Eventuelle hindre skal være synlig for hundene. Underlaget må ikke være så glatt at det kan utgjøre en fare for hundene. Utformingen av banen må nødvendigvis variere med de forutsetningene området gir. Normalt kan det være 40-90 meter mellom snellene. Frem til første snelle bør det være ca. 60 meter fra startpunktet. Den siste rette strekningen frem til mål bør være mellom 60 og 100 meter lang. Banevinklene må ikke være krappere enn 60 grader. Baneløpet skal forandres mellom første og andre omgang på en prøve. Piloten må ha god oversikt over hele banen, selv om den er kupert. Det er meget viktig å understreke at hundenes sikkerhet kommer i første rekke når utforming av banen planlegges. Husk at hundene løper med stor kraft og er anspent til det ytterste. Banen må derfor tilpasses disse forutsetningene.

8.2. Starten

Hundene skal startes i par og slippes nøyaktig samtidig. Hundene skal ha røde, hvite evt. blå løpsvester. Private løpsvester kan benyttes. Godkjent munnkurv er obligatorisk på prøver og på trening når to og to hunder løper sammen. Munnkurvene må ikke hindre hunden i å puste eller hindre sikten Startrekkefølgen bestemmes av arrangøren. I det første løpet etter loddtrekning, i det andre løpet fastsettes startrekkefølgen i henhold til resultatene i første løp, slik at hunder med høye poeng løper sammen i fallende skala. Startrekkefølgen for de ulike parene i andre omgang avgjøres ved loddtrekning. Det skal gå minst en halv time mellom hvert løp for hver enkelt hund. Tapeing av hundens ben er kun tillatt for å beskytte mot skader på sporene. All annen tapeing, for eksempel for å støtte opp leddene, er forbudt. Det er starteren som skal påse at tapeingen er utført korrekt. Er starteren i tvil om tapeingen er korrekt, skal dette tas opp med prøvelederen. Hundeier som nekter å etterkomme starterens evt. løpsledernes anmodning om å endre tapeingen, skal nekte start med sin hund

BEDØMMELSE OG GODKJENNING. 

 Oppnevnelse av dommere.

Internasjonale så vel som nasjonale prøver skal dømmes av to dommere.

Ved internasjonale prøver skal den ene dommeren være fra et annet land enn arrangørlandet.

Bedømmelseskriterier

Ved internasjonale så vel som nasjonale prøver bedømmes hundenes i henhold til nedenstående

Bevegelighet: Hundens evne til å bevege seg raskt og lett i forskjellige retninger og på varierende

underlag. En mynde skal ha fysiske forutsetninger for å kunne ta krappe svinger på en grasiøs måte

uten å kutte svinger, ta store svinger eller tape terreng. En mynde skal kunne klare kupert terreng uten

problem, og kunne kontrollere farten i kupert terreng så den ikke faller. Om den tar seg lett inn igjen etter fall, kan dette kompensere for mesteparten av de poeng den mistet ved å falle. Det er viktig at filla kjøres riktig for at hundene skal kunne vise sin bevegelighet.

 

Fart: Hvor fort en hund forflytter seg i forhold til sine konkurrenter. Den absolutte hastigheten er vanskelig å måle. Se nedenfor om tidtaking. Husk at dommernes mulighet til å bedømme farten er avhengig av hvordan filla kjøres. Om en hund dukker ned mot filla under løpet reduseres ofte farten i vesentlig grad, men det bør ikke trekkes poeng dersom hunden akselerer etter ”dykket” og fortsetter jakten med uforminsket fart. Det anbefales ikke bruk av stoppeklokke for å bedømme farten, dels fordi det stjeler oppmerksomheten fra den øvrige bedømmelsen og dels fordi hundene må løpe forholdsvis likt i sporet for å få sammenliknbare tider. Slik er det sjelden. Gi høye poeng til hunder som strekker ut og ”gir alt”. Hunder som akselererer raskt, for eksempel etter en krapp sving og løper med kraft skal bedømmes positivt. Hunder som løper på en usikker måte, ujevnt og uten stor besluttsomhet gis lave

poeng.

 

Utholdenhet: En hunds utholdenhet kjennetegnes ved dens evne til å holde ”full fart” både fysisk og mentalt. De fleste hunder har tilstrekkelig utholdenhet for kortere strekninger på flat mark, utholdenheten viser seg først og fremst ved lengre løp i kupert terreng. Gi høye poeng til hunder som gjennomfører hele løpet uten å tape fart eller tape interesse for filla. For virkelig å kunne skille på utholdenhet kreves en bane på minst ca. 800 meter. De fleste hunder klarer 400-500 meter uten å bli nevneverdig slitne. Bare hunder i åpenlys dårlig kondisjon blir slitne på korte strekninger. Gi høyepoeng til hunder som øker farten ytterligere de siste meterne før luren stoppes.

 

Entusiasme: Med entusiasme menes hundens interesse for, og oppmerksomhet på filla.

En mynde venter entusiastisk på startsignalet og skal hele tiden ha blikket fiksert på filla. Hunder som hopper, bjeffer og hyler skal ikke ha ekstra poeng for entusiasme. En mynde skal jage filla med stor entusiasme og besluttsomhet hele løpet gjennom. Entusiasme skal bedømmes gjennom hele løpet, ikke bare ved start og mål. Om hunden intensiverer jakten og kaster seg forbi hindre, ikke lar seg forstyrre av for eksempel fall, men raskt kommer seg på bena, kan hunden gis gode poeng for entusiasme. Hunden viser entusiasme og vilje til å fange byttet ved å dukke ned mot filla, eller ved å stå i beredskapsposisjon for å hjelpe makkeren. Det skal imidlertid ikke legges for stor vekt på at en del hunder dukker ned mot filla for å fange den. Mange meget entusiastiske hunder vet at byttet er en plastpose, og ikke noe spiselig. Gi trekk i poeng for entusiasme om en hund viker unna om den utsettes for utilsiktet takling eller viker unna om annen hund knurrer eller bjeffer mot filla.

 

Jaktevne: Betegner i hvilken grad hunden fikserer blikket på filla og til en viss grad hvordan denfølger banen ”byttet” tar, men også hvordan den samarbeider med den andre hunden for å fange ”byttet” på en effektiv måte. En” course-wise” hund som beregner hvilken retning filla kommer til å ta og løper i denne retningen ved å kutte svinger i stor grad og lignende uten å holde øye med filla, skal ha trekk i poeng. En hund som kutter svinger eller hopper fra den ene eller andre siden av banen, men som ikke mister øyekontakt med filla, skal ikke trekkes i poengsum på samme måte. Ekstra poeng kan gis til hunder som leter aktivt etter filla om den mister den av syne for et øyeblikk pga. at filla kjøres feil eller fordi det er et vanskelig punkt i banen. Dommerens poengsetting på de enkelte delmomentene kan, dersom dommeren samtykker, utdeles til deltagerne. Dersom dommerens delpoeng ikke stemmer med sluttsummen (for eksempel feilsummering), er det sluttsummen som skal gjelde.


NYE REGLER GJELDENE FRA 2010:
3.12 NORSK LURE-COURSING CHAMPIONAT (NLCCH):
Samtlige raser i gruppe 10 samt etnahund, faraohund og podenco-rasene. Tre ganger certifikat på offisiell lure-coursing prøve, under to forskjellige dommerpar. Det må ha gått minst ett år og en dag mellom første og siste certifikat. En gang minst 2. premie etter fylte 15 måneder på utstilling i et av de nordiske land. For hunder som fra før er utenlandsk lure-coursing champion, trengs kun ett certifikat fra prøve avholdt i Norge. Hund som ikke oppfyller utstillingskravet kan ikke motta certifikat.

 

5.7 INTERNASJONALT LURE-COURSING CHAMPIONAT (INT LCCH):

To CACIL på offisiell lure coursing prøve i to land, samt to ganger minst 2. premie (FCI: �1D;very good�1D;) etter fylte 15 måneder på internasjonal utstilling i ett av de nordiske land under forskjellige dommere. Minst ett av utstillingsresultatene må være oppnådd før første CACIL.

 

Endringen gjøres gjeldende fra og med 01.01.10.